Dansk-Svensk Gårdshund

Dansk-svensk gårdshund er en typisk brukshund og en ypperlig fritidskamerat, men også en utpreget gårdshund som også fungerer som en god vakthund og en kjærlig familiehund. Den skal være en dyktig rottefanger og den egner seg godt for mange former for hundesport, som for eksempel agility, freestyle og lydighet (Dansk-svensk gårdshund – Wikipedia)

Så gøy at du vil begynne med utstilling! Det kan være litt nervepirrende første gangen, men er så utrolig gøy - spesielt hvis det går bra. Her har du en liten introduksjon lagt ut av Retrieverklubben Nyiringen2014.pdf (retrieverklubben.no)

Dansk-svensk gårdshund er en livlig, modig, oppmerksom og glad hund med masser av energi og et behagelig gemytt. Rasen har en hendig størrelse og passer godt for førstegangseiere (også barnefamilier), da de er tilpasningsdyktige og sosiale hunder som elsker både voksne, barn og andre hunder. (Dansk-svensk gårdshund – Wikipedia)

Så spennende at du ønsker deg valp. Jeg vil anbefale deg å lese opp på Dansk-Svensk Gårdshund sin hjemmeside: Forside (dansksvenskgardshund.no) Her kan du finne masse nyttig info og valper til salgs, samt parringer som har skjedd. Du finner også oppdrettere i ditt nærområde, slik at du enkelt kan ta kontakt med dem. Link finner du her: Oppdrettere (dansksvenskgardshund.no)

Opphavet til hunderasen er uklart, men man har antatt at den nedstammer fra en miks av tyskætta pinschere og britiske hvite jaktterriere. Et slikt opphav kan forklare både den eksteriørmessige likheten med Jack Russell terrier og foxterrier og likheter med hensyn til utfarging og lynne med flere pinschere. Men den dansk-svenske gårdshunden er ikke like aktiv og vilter som mange terriere er, og den skal dessuten ha et mildere gemytt. Hundetypen har eksistert lenge, men akkurat hvor lenge og når typen oppsto vet man ikke mye om i dag. Typen var alminnelig på gårdene i Skåne i Sverige, i Danmark og i det nordlige Tyskland på 1800-tallet og framover, men er trolig mye eldre. Lignende hunder har vært gjengitt på malerier siden 1400-tallet og framover. Typen var en nyttig og kanskje nødvendig brukshund på gårdene, der den bekjempet skadedyr, som mus og rotter og lignende. Etter hvert som industrialiseringen bredte om seg på 1900-tallet ble typen mer og mer sjelden, inntil den sto i fare for å dø ut. Fram til da var denne hunden å regne som en landrase. Danske og svenske kennelmyndigheter tok initiativ til å redde den, gjennom et samarbeid mellom DKK og SKK som tok til i 1985. Typen fikk da navnet dansk/svensk gårdshund, og rasen ble som sådan anerkjent av SKK i 1987 (herunder også automatisk av Nordisk Kennelunion). I senere år har det vært en gradvis økende interesse for rasen, som egner seg ypperlig til en rekke formål. Ikke minst som familiehund. Avlsarbeidet viser også en positiv tendens. Den 5. juni 2008 ble rasen midlertidig anerkjent av FCI. Rasestandarden ble godkjent 26. mars 2009 og publisert 19. mai samme år. Fra 29. april 2019 er imidlertid dansk-svensk gårdshund fullt ut akseptert som en selvstendig hunderase av FCI, med offisiell rasestandard publisert 10. desember 2018. En vitenskapelig studie av de fem danske hunderasene, publisert elektronisk i Journal of Animal Science den 29. august 2013, viser at dansk spets har størst genetisk variasjon, fulgt av dansk-svensk gårdshund, broholmer, gammel dansk hønsehund og grønlandshund.[1] Dette forundret noen, siden grønlandshunden er den mest utbredte av rasene, men studien viser altså at disse faktorene ikke nødvendigvis har noen sammenheng. (Dansk-svensk gårdshund – Wikipedia)